"Jeg fant det på Internett"

"Jeg fant det på Internett," var en uttalelse enfoldige sjeler kom med i Internetts barndom. Og i dette lå implisitt at informasjonen måtte stemme. Det tilsvarte noe sånt som at vedkommende hadde funnet det i Encyclopædia Britannica. I enda eldre tider kunne man si at det står her svart på hvitt, altså i en bok. Og det som står i bøker måtte jo stemme...

Nylig ble det klart at Romerikes Blad hadde driti skikkelig på draget. I en sak om pedofili hadde de brukt et nettsted som forsvarer pedofili som "seriøs" kilde. Nettstedet ønsker å «gi fakta om pedofili, være en støtte for pedofile og avsløre mytene omkring pedofili».

Det er fort gjort å ta feil i Internett-jungelen. Det er dessverre slutt på den tiden da seriøse nettsteder kunne gjenkjennes på profesjonell design, mens useriøse så ut som Jakob Nielsens hjemmeside – bare med mønstrete bakgrunn og uskarpe bilder. I dag kan gud og hvermann lage flotte nettsider.

Romerikes Blad erkjenner at de ikke burde ha presentert opplysningen om dette nettstedet i faktaboksen. Til Journalisten sier de at denne saken "er en nyttig påminnelse om at vi må være varsomme med informasjon fra nettet og bruk derfra, og at vi må forholde oss kildekritisk til all informasjon vi finner".

Det klassiske eksempelet på et nettsted som gir seg ut for å være noe annet enn det ved første øyekast er, er Martinlutherking.org. Elever som søker på "martin luther king" i Google, får dette nettstedet på tredjeplass på søkeresultatsiden. Domenenavnet ser jo innbydende og tillitvekkende nok ut, men ved litt nærmere undersøkelser viser det seg at det er en naziorganisasjon som heter Stormfront som står bak. Det tragiske er at seriøse universitetssider bruker dette nettstedet som eksempel på et ondsinnet og falsk lurenettsted uten å ta med rel="nofollow" i lenken. De bidrar dermed til å gi nazistene en boost i Google.

Her er noen tips om hvordan du kan sjekke troverdigheten til et nettsted:

1. Se på domenenavnet og nettadressen. En hjemmeside-URL (nettadressen) fra Geocities, Online, Broadpark etc. regnes sjelden som et tegn på etterrettelighet og kvalitet. Her er en slik adresse: http://uk.geocities.com/pottermovie/butter.htm. Dette er selvfølgelig ikke noen absolutt regel. Det finnes private hjemmesider og blogger som holder et høyere faglig nivå enn for eksempel enkelte offentlige nettsteder.
2. Sjekk kontaktinformasjonen. Det er stort sett et dårlig tegn hvis ikke du finner navn, adresse, telefonnummer, e-postadresse og informasjon om hvem som står bak nettstedet.
3. Dersom e-postadressen i kontaktinformasjonen for eksempel er en Hotmail-, Gmail-, Yahoo-adresse, er det all grunn til å være skeptisk.
4. Hvem lenker til nettstedet? Dersom store organisasjoner lenker til nettstedet, er dette ofte et godt tegn. En måte å se hvem som lenker til et nettsted er å skrive link:www.nettstedetsnavn.no i søkeboksen til Yahoo (du bytter selvfølgelig ut nettstedetsnavn.no).
   
5. Sjekk hvem som står bak nettstedet i Norid hvis det er et no-domene) eller for eksempel: Whois.net hvis det er et internasjonalt domene.
6. Se hvilke kilder som brukes og hvordan de brukes. Kanskje må du sjekke hvem som står bak kildene også (jf. f.eks. pkt. 5).

Evaluating web pages (Lesley University)
Les om Nofollow på Wikipedia

Tilbake til forsiden